Svenning Torp til minne

Nekrolog: Svenning Torp (1936-2025) ble tidlig en ener på regattabanen. Han var løsningsorientert og bidro til et fruktbart miljø for forskning og gründervirksomhet.

Av Eivind Astrup, Tore Bjørn-Hansen, Paal Lien og Carl-Arthur Solberg

Vår gode venn Svenning Torp har kastet loss for siste gang 13. november 2025, 79 år gammel. Hans liv var som en lang seilas. Han vokste opp på Bygdøy i en arkitektfamilie, der seiling sto i fokus, og han ble tidlig en ener på regattabanen. Eventyrlyst førte ham til Svalbard, Grønland, flere ganger over Atlanterhavet, gjennom Russland til Arkangelsk og mest spektakulært, tur-retur Antarktis. Dette prosjektet involverte hele 68 deltagere på de ulike etappene. Svennings grundige planlegging og vekt på sikkerhet var viktige suksessfaktorer, og det ble både bok og radioprogram av det.

Sammen med fem venner kjøpte han halvtonneren «Fønix», som på 1990-tallet hevdet seg meget godt i havseilermiljøet i Norge. Som den båtentusiast han var, etablerte han sammen med to av vennene den ikoniske motorbåten Hankø-terna, en klassisk designet og sjødyktig motorbåt.

Svenning vokste opp med jazz med to eldre brødre som inspiratorer og etter hvert også medspillere i bandet «Bb-gjengen». Det ble tre CD-er, og gleden var stor da bandet ble spilt på Jazzradioen.

Badstuen hjemme på Bygdøy ble fast møtested for hans nærmeste venner. Hans og Tuppis hjem var åpent, og han hjalp mange med råd og dåd.

Svenning ble i 1985 den første sjefen for Forskningsparken i Oslo som han ledet i 24 år. Han var løsningsorientert, og ved sitt likefremme vesen bidro han til et fruktbart miljø for forskning og gründervirksomhet. Senere ble han daglig leder i Eivind Astrups Allmennyttige Stiftelse. Stiftelsen arbeider for at barn og unge ikke skal falle utenfor. De etablerte Guttas Campus, hvor han sterkt bidro som styreleder de første viktige årene.

Vi som var så heldige å få være med på Svennings ferd, ser tilbake på et fellesskap der han ofte var selve limet. Våre tanker går til Tuppi/Ina og deres Signe og Nandika, og Falk, som han var så stolt av.

(Først publisert i Aftenposten 23.november 2025)